Hjemme!

Hei!

Endelig har jeg ankommet Norge som var en tårevåt hjemkomst på både godt og vondt. Men skal fortelle om alt dette når jeg har kommet ned på jorden og fullført alle de 10.000 planene jeg har og har hatt de siste dagene. Det blir også et innlegg om Thailand om jeg får noen bilder.

Men for øyeblikket skal jeg konsentrere meg om alle de fantastiske nordmennene! Sneiks



- T.T 

6 dager til NORGE!

Det var helt grusomt å dra fra Sydney og Cleveland st 335. Hele jentegjengen gråt og jeg har ikke tall på hvor mange ganger Christina brøt ut i gråt på flyet. Var ganske lættis egentlig. Men dra måtte vi gjøre. Vi kom oss opp i luften etter en liten stund med venting, men Christina og jeg fikk noen helt deilige plasser med så mye beinplass vi nesten kan drømme om på et fly. Uansett så kom vi oss igjennom flyturen til tross for en liten del turbolens.  

Vi ankom Thailand i 4-5 tiden samme dag, og jeg skal fortelle dere alt om dette i et nytt innlegg, men det blir ikke før jeg kommer hjem. Dette er fordi jeg ikke har kamera så det blir litt kjedelig om dere ikke får se noen bilder. Men blir et innlegg om Thailand når jeg kommer hjem samt et om hvordan huset ser ut. Har faktisk filmet greia!

Men nå er det som overskriften sier 5 dager til jeg kommer hjem, og har aldri gledet meg mer enn nå. Thailand, det er kjempe fint, men nå er det så nærme at jeg bare kunne tenke meg og sette meg på et fly og dra hjem på sekundet. Hater bare den parten med 5 timer venting i oslo.

Jeg har så utrolig mye å glede meg til jeg kommer hjem, familie, venner, norsk mat osv. Derfor tenkte jeg å fortelle dere litt om det. Det er nesten en selvfølge at jeg kommer til å grine av glede på sola flyplass. Savner sånn familien min så skal bli helt herlig og få møte dem igjen. I tillegg kommer jeg sikkert til å begynne å gråte flere ganger til uken ettersom jeg skal møte mine flotte venner. Dette er jo og en selvfølge. Men jeg har mest lyst å gå inn på småtingene som jeg savner.

Jeg gleder meg til å gå inn på kjøkkenet å lukke opp kjøleskap døren og finne; Leverpostei, melk, makrell i tomat, rent og kalt vann fra springen, men mest av alt IDUN KETCHUP. Å herlighet som jeg savner det. Skal spise så mye ketchup når jeg kommer jeg altså. Håper og på reker med majones til middag den dagen jeg kommer hjem.
Gleder meg også veldig til å finne nugatti, norsk skive og spesielt middagen til mamma. Håper og på reker med majones til middag den dagen jeg kommer hjem. Skal og låve dere at det blir deilig å ta ut av og sette inni oppvaskemaskinen i steden for å vaske opp for hand. 

Ellers skal det bli digg med norske tvkanaler, som TV2, NRK, TV3, TV norge osv. Bare chille i sofaen på kvelden.

Jeg gleder meg innmarri til badet, kanskje det er det rommet jeg gleder meg mest til. Gå inn i en dusj og føle at jeg kommer ren ut.. ah! Liker så ekstremt mye mer glassdørdusjforheng i steden for et dusjforheng som klistrer seg inntil deg. Nei, hele badet generelt blir lugnt. 

Åsså har du jo soverommet mitt. Tenk den deilige følelsen av å legge seg ned på en helt herlig madrass og bare dra over seg 2 store dyner. Da skal jeg smile. 

Ellers så gleder jeg meg sinnsykt til å sette meg på bilen, skru på musikk på full guffe og synge for full hals. Elsker trafikken i Norge. Den går ca 40 ganger kjappere enn i Sydney.

Selv om jeg ikke har ett eneste øre igjenn så gleder jeg meg ekstremt til H&M, Bikbok, DNA, Eurosko, M44 og Kvaderat. Har ørten ting til jeg gleder meg til, men her var noen.

Nei, det skal bli så deilig å komme hjem at jeg så vidt kan vente, så håper jeg ikke blir skuffet som jeg vet at jeg ikke kommer til å bli. Skulle nesten ønske jeg var Hannah Montana og fikk the best of both worlds, for for meg hadde det vært Sydney og Norge!
 

- TT

GRATULERER MED DAGEN ANDREAS!

Verdens beste storbror, Andreas har bursdag! Men på bursdagen hans rir jeg på elefanter i Thailand og får desverre ikke være hjemme og gitt han klemmer, kaker eller pakker. Derfor er det på min plikt at når jeg har slik en flott bror å gratulere han med dagen på alle mulige måter. Så derfor blir det selfølgelig en gratulasjon på bloggen min.

Andreas har alltid betydd svært mye for meg selv om han har vært en ganske så irriterende storebror opp igjennom årene. Som for eksempel da han sprang hjem til mamma og sa at jeg hadde sakt nissen med tissen og jeg gråt i flere timer etterpå, var svært liten. Eller den gangen han tilfeldigvis tok flygespark på meg så jeg fløy inn i det ene skapet hjemme. Eller de tusen gangene han har tatt prikkedøden på meg for og ikke snakke om når han dyttet på lampen som hang over kjøkkenbordet frem og tilbake hele tiden fordi han viste jeg ble så redd. Men kanskje det værste med Andreas er når han tar på seg maska si og setter på den skumle sangen og hamrer på døren for å skremme meg. 

Likevell så er jeg fantastisk glad i storebroren min. Han er en virkelig overbeskyttende bror som ikke godtar alt jeg gjør for å si det slik. Han er så god, og er så glad for å ha han der. Har alltid hatt noen å sett opp til, har alltid hatt en og fortelle ting til og bare hatt en beskyttende bror for meg hele mitt liv. For jeg vet om viss det hadde skjedd noe så hadde Andreas vært på plass på første sekund.

Jeg er virkelig glad for og stolt av og ha en slik flott storebror. Han er også verdens beste pappa til hans lille gullunge Lucas Emilian.

Derfor til verdens beste, vakkreste, fineste, koseligste, tøffeste og kuleste storebror:
GRATULERER MED DAGEN<3


Du er den aller beste, er virkelig glad i deg!

P.s bursdagspresang og klemmer ventes den 15. juni;)

Hilsen Lillesøster! 

Tonje Loves Sydney

HERREGUD! Jeg kan ikke forstå at jeg skal sette meg på et fly å dra bort fra dette fantastiske stedet? Fatter ingenting, er virkelig frustrert. Dette er liksom hjemmet mitt nå. Komme virkelig til å savne det! Helt ekstremt mye og. Kommer til å savne menneskene, kulturen, storbylivet, univeristetet, aussiene, Bondi, utestedene, Coles, Bakermannen som alltid gir meg en ekstra bolle, Surry hullis shopping center generelt, Cleveland, spesielt 335, Pitt, George og Crown Street, Bronte og tusen fler ting. Men aller mest kommer jeg til å savne vennene jeg har fått her nede og kanskje spesielt dem jeg bor med. 
 
Nå har jeg bodd med mine 6 fantastiske jenter i 4 måneder, eller har bodd med 5 av dem i 4 måneder siden søte Ceci lever livet i Yamba! Kan ikke forstå hvor glad jeg har blitt i dem, til og med etter 4 måneder oppå hverandre. Hvem skal jeg nå irritere når jeg kommer hjem? Her i huset vårt har vi alltid hverandre. Vi går og vasser oppi hverandre. Det er alltid noen å snakke med, le med, grine med, chille med og så sykt mye mer.
 

Vi jenter har hatt det helt unik her nede. Vi har festet, grått og ledd. Vi har bare hatt det fantastisk. Noen smeller har vi gått på. Vi har kriget mot en feit edderkopp, lert oss at kakkelakker er for pingler, hatt meksikansk aften, og andre bursdagsfester, vi har sett one tree hill, sex and the city og frustrerte fruer om og om igjen, lagt mat, vasket kler, tatt oppvasken, danset og sunget og ca en halv million ting til. Hadde det ikke vert for disse jentene så hadde ikke jeg fått et så fulkomment opphold. " you make my day Cleveland girls". 
 

I tillegg er det mange flere andre som har gjort dette oppholdet fantastisk som for eksempel den helt unike sportsledelse klassen! Herlighet for en awesome gjeng. Og min kjære Nicoline på kontoret fortjener og en stor takk for å ha gjort dette til en helt spesiell opplevelse. Gleder meg til å besøke deg i Sydney og på allsang på grensen!


I tillegg er det jo alle gateway studentene! Flotte er dere alle sammen selv om jeg kanskje ikke kjenner alle like godt. Men det er råe folk, røa gjengen min foreksempel, herlighet for noen herlige jenter, og Christina som rett og slett bare er helt magisk, eller Fredrik aka Hugo, kan bare ikke stoppe å le av personen, eller Messel, trenger vell ikke si noe mer en hahahahah og en hel del andre nydelige mennesker. Jeg har også blitt kjent med en hel del awesome aussier. Dette landet kryr jo av vakre mennesker. 


Har virkelig blitt forelsket i dette stedet. Det er helt supert! Skal tilbake en gang. Det er bare så mye som gjør dette stedet favoritt stedet mitt på jord. Landet er rett og slett nydelig! Er så glad for at jeg endte opp her. Har også lært så mye om meg selv. Jeg må stå på egne ben her nede. Jeg har lert hvordan livet med 6 andre jenter i et hus er, som mange mener er utfordrende men jeg mener er magisk. Har lert å vaske kler, lage mat og sånne huslige ting som mamma nokk blir veldig glad for. Har lert hvordan det er å leve i en svær by med like mange innbyggere som det er i hele Norge. Sydney, I love you.


Kommer virkelig til å savne alt her nede utenom trafikklysene. Jeg har virkelig levd opp til drømmen min om Australia.

SAVNER ALT!

Men det er utallige ting som jeg savner hjemme i Norge og, derfor blir det snart et innlegg om det. 

- T.T

Eksamensstress i Cleveland St.

" I 335 Cleveland st. Surry Hills bor det seks jenter. Seks jenter som er inne i en eksamens periode. De leser, drikker kaffe, leser, drikker kaffe, skriver, drikker kaffe, studerer, drikker kaffe og enda litt mer kaffe om ikke energidrikker. Tror aldri hodene har jobbet så hardt. Eksamene til disse jentene er, markedsføring, sportsledelse, internasjonal politikk, business English, informasjonsbehandling og organisasjonsfag. En rekke skolebøker ligger strødd over alt. Senger, stoler, gulv, bord, sofa osv, for å ikke snakke om notatbøker og ark.. Jentene jobber som bare det. "


" Benni studerer!


Som dere forstår er vi inne i den ikke-kule delen av oppholdet her. Det er som vi har sittet i et mørkt hull i flere dager nå, isolert fra omverden og alt annet. Har gått oppå hverandre lenge nå, og irriterer oss over hverandre og digger hverandre.

Selv har jeg hatt 4 eksamener til nå. En i engelsk som gikk veldig bra, fikk A, en i Sportsledelse fikk B, en i markedsføring som jeg ikke aner hva jeg får og det samme med den andre i sportsledelse. Har bare en i Engelsk igjen som jeg tror kommer til å gå kjempe fint.

Siden engelsk eksamen ikke er før på fredag har jeg hatt litt kvalitetstid med byen. Har shoppet, kjøpt meg bland annet Uggs, gaver til koselige mennesker og kler! Men tirsdagskveld hadde jeg det virkelig gøy. Var sammen med, Kine, Åse, Pernille, Benedicte og Haakon. Vi dro til Darling Harbour og spillte Bowling og megazone aka Lazergame. Det var helt konge! Har ikke hatt en så gøy kveld på lenge.



Vi løp rundt med hvert vårt våpen og skøyt på noen aussier. Vi tapte, men det var fordi de andre hadde allerede spillet så mye og kommet inn i rommet lenge før oss så de fikk planlagt taktikk. Men det var virkelig gøy. Etterpå stakk vi og bowlet. Jeg åpnet med Strike på første kast og sudret de andre første runde med fire strike og fire halve. Den andre runden gikk det derimot ikke så bra så snakker ikke om den.



Men nå er det tid for lesing igjen før vi skal ha den siste og magiske helga i Sydney. På lørdag er det Final dinner hvor jeg faktisk skal synge, så får se hvordan det går.

21 dager igjen til jeg er hjemme<3

- T.T

 

17. Mai i Sydney

 

" Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter.
Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad.
Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter,
svinge flagget mitt og rope høyt hurra!
Ser du flagget mitt: rødt og blått og hvitt!
Det skal vaie fritt og vise seg
friskt, og vakkert er det, som vår kjære gamle Norge.

Ja, det landet er vi glad i, du og jeg "

 

Klokken 09.00 ringte 6 vekkeklokker i 335 Cleveland street. 6 norske jenter samlet seg på kjøkken for å lage til en fantastisk 17. Mai frokost. Det ble dekket et fint bord med nylaget eggerøre, laks, spekeskinke, nystekte rundstykker, meloner, appelsinjuice og et glass med Champagne. Sammen satt vi oss rundt bordet og sang nasjonalsangen. Etter dette skålte vi for vakre Norge.

" Vårt nydelige 17.mai bord "

Etter kos rundt bordet, mye latter og sang dro vi mot Hyde Park i sentrum som den norske befolkningen hadde samlet seg i. Når vi annkom ble vi overrasket. Det var mennesker i bunad, det ble delt ut kransekaker, flagg og andre norske ting ble solgt, korpset var samlet og selfølgelig 17.mai lekene. Vi koste oss og sola skinnte og jeg følte meg virkelig nasjonalistisk.


Veldig nasjonalistisk og fin i de norske fargene eller hva? Etter lekene, is-spising og mye moro med nordmennene, samlet alle seg for taler og nasjonalsangen. Det var akkuratt som å vær i Norge. Virkelig gøy.



Etter talene og sangene satte alle kursen mot Darling Harbour. Rettere sakt 17. Mai tog. Først så gikk alle menneskene i en feit pulje, men etter 100 m kom politet og kjørte først midt i hovedveien i Sydney med blinkendes lys og der masjerte rundt 1000 glade nordmenn med veiende flagg og stolt sang. Det var faktisk helt fantastisk. Virkelig 17.Mai tog mitt i Sydneys gater fulle av nordmenn. Og gjett om vi fikk publikum. Det var helt nydelig. Har aldri hvert stoltere over landet mitt, så jeg sang for full hals sammen med jentene nedfor. Benedikte, Vic og Slje.

Etter nasjonalsangen nokk en gang og tog dro en svær jentegjeng og satte seg på Darling Harbour. På darling ble vi hele kvelden og sang videre sammen med resten av Sydney´s nordmenn. Vi tok oss et par øl, noen glass champiss og på Meat and Wine spiste vi en gjeng på 21 stk. Jeg hadde en fantastisk kenguru biff. Det var nydelig.


Tusen takk for en helt fantastisk og konge 17. Mai. Jeg var og er fortsatt begeistret over å ha hatt en så fin 17. Mai her i Sydney. Absolutt magisk å få oppleve!

- T.T









Ukene de går

Brrrrr. Det er kaldt i Sydney, og har derfor gjort et nyttig innkjøp. En superkul Sydney Uni genser i herrestørrelse. Den er vaarm og stor! Nam. Så nå kan jeg sitte og være varm og kul mens jeg leser og jobber til eksamene. Det er nemlig det jeg fordriver all tiden med. Prøver vertfall.

Tiden utenom eksamenslesing og frysing går til spising, spising og enda mer spising, soving og kanskje en event i ny og ne. Altså livet er ikke drit kult i øyeblikket. Neida, jeg skal ikke klage men det er ikke dritkult å øve til eksamen. Vertfall ikke når du har så mange på en gang i tillegg til produktutvikling innlevering. Men det skal gå fint. Får vell si som mamma sier " Jeg er best !"

Men det er faktisk helt sykt at jeg allerede skal dra om knappe 18 dager. Herregud. Jeg kommer virkelig til å save dette stedet. Har virkelig forelsket meg i Australia. Men kjenner at det skal bli digg og chille på stranden i Thailand og. Gleder meg til varme og taning. Er nemlig bleik! Veldig bleik. Men etter Thailand venter det noe enda bedre. Norge. Savner Norge og ikke minst alle menneskene hjemme. 

Her en dag bestemte jeg meg også for å ta turen på rugby kamp. Ikke at jeg skjønner sporten, men det er en stor sport her nede så måtte jo få med meg dette og. Angrer ikke et sekund fordi det var virkelig et flott og hot syn. Gutta så temelig ok+ ut. Det var ikke akkuratt feil og sitte å se på at de sloss om ballen. Noen kjekkasser med andre ord.


Det var veldig gøy på kampen. Og jeg skal serriøst begynne å følge med på sporten. For det er en fin utsikt. 

På søndagen var det klart for Christina sin bursdag som hadde blitt feriet en smule hardt på lørdagen ettersom jeg forsto. Selv holdt jeg meg hjemme med Benedikte ettersom hodet mitt verket. Men som sakt på søndag dro vi ned til Darling Habour for å feire jentas fødselsdag. Hun ble jo tross alt 20. 

Det var en veldig koselig middag, med veldig koselige jenter. Og bursdagsbarnet selv ble sunget for av personalet. Så Grattis med dagen søte Christina på etterskudd.

I går møtte meg og Benedikte de søte jentene Emilie og Alexandra som ankom Sydney i går. De var helt sjokket over hvor kaldt det var. Men uansett så var vi ute og spiste med dem og det var superkoselig. Planen er å møte dem i kveld også ettersom det er dems siste kveld her. Så først får Benedikte og jeg jobbe litt med eksamen og diverse før vi kaster oss ut på en morsom kveld med jentene.

Ha en fin dag Norge.

- T.T
 

 

Verdens beste besøk i Sydney!

Hei!
Klokken halv 8 stod en sliten men spennt Tonje opp. Fikk i meg en herlig frokost og en stor og god kopp med kaffi. Jeg dro derretter ut til Sydney airport for å overraske min herlige besteveninne Rita og hennes koselige kjæreste Tor Erik. Jeg ventet og ventet, var nesten så jeg holdt på å tisse på meg. Men plutselig fikk jeg øye på det fine paret. Og der kom en hulkende Rita springendes mot meg. Det var helt fantastisk å få se henne igjen. Vi stod der et øyeblikk begge to og hulket og gråt av glede med et smil om munnen.

Etterpå skaffet vi oss en taxi som tok oss til Central for å finne hotell til dem. Etter at de hadde fått lagt fra seg sekken og stasjet seg litt opp bar det i veg. Jeg skulle vise dem Sydeny på en dag. Selv om det ikke var det beste været og det var en kjølig og kald bris var denne dagen en av mine beste her nede.

Vi dro til sentrum og opp i Sydney Tower slik at de virkelig kunne få et inntrykk over hvor stor byen var. Og det gjorde de virkelig og. Tror begge var litt målløse.



Etter dette stakk vi ned til Darling Harbour for å gå i Akvariumet. Her fikk vi nokk en gang se de skumle haiene, søte skildpaddene og de andre rare skapningene som lever i sjøen. Vi dro også til naboparken som er Sydeny Wildlife. Her fikk Rita endelig se det søte og nusselige Koalaene, de hoppende kenguruene, sleipne slangene og ekle edderkoppene. Er egentlig veldig rart at vi driver å ser på alle de ekle krypene. Fikk også se en av verdens største krokkodiller. Fytti så svære de er.



Senere gikk vi en gigantisk omvei for å komme oss ned til Circular Quay. Her viste jeg dem stolt Operen og den nydelige Harbour Bridge.

Rita og jeg tok oss og en liten men nyttig shopping tur. Selv fikk jeg kjøpt meg en varm genser og en bukse. Vi trasket hjem og snakket gikk i ett. Var så godt og få ha henne ved min side.

Om kvelden dro Benedikte, jeg, Rita og Tor Erik ut for å spise før det nokk en gang ble forvell. Men denne forvellen var langt mindre tristere en forrige ( da begge forrige gang stod og gråt i en time og snøen braste ned på Lye). Er også litt betryggende at hun er i samme land som meg. Gleder meg virkelig til å komme hjem til min bestis, men det var fantastisk og få ha denne dagen her med dem. 

Tusen takk Tor Erik og Rita for en konge dag i Sydney. Skir skir like birkir. 

- T. T

When I say Justin, You say Bieber; JUSTIN BIEBER!!

Noe av det kjekkeste jeg har opplevd i Sydney var sammen med min nydelig roommate Benedikte. Det var sist Torsdag. Nermer på Acer Arena. Justin Biebers World tour.

Det var helt magisk. Har ikke vært den største Bieber fanen, men etter jeg så filmen om han ble jeg totalt forelsket. Og dro derfor rett ned og kjøpte de to veldig dyrebare bilettene til konserten. Jeg fikk med meg Benedikte selv om hun ikke er den største fanen.

Etter at vi hadde kjøpt oss de kuleste t-skjortene stillte vi oss i kø med en hau med skrikende fjortisser. Skal innrømme at jeg var en av dem.

Før vi dro inn i selve arenaen måtte vi faktisk ha oss litt i glasset. Så med humøret på topp dro vi inn i den gigantiske arenaen. Vi ventet i spenning og spenning skulle de jammen lage. For først kom noen superteite damer fra Australia og sang noen rare sanger. Etter dette trodde vi at nå skulle stjernen komme men vi tok feil. Men nå kom noe som skulle få oss i gang alle mann. Den råe Djen til JB Tay James og han gasset på de råeste partysangene. Folk hoppet og skrek. Stemningen var på fullt!



Så talt vi ned.. 10,9,8,7,6,5,4,3,2,1.. Og der kom han ut. Guri, så bra han så ut. Han åpnet med Love me som var sangen jeg tippet han kom til åpne med. Det var helt fantastisk. Trodde serriøst jeg skulle dø av glede! 



Videre fikk vi, never say never, Eenie Meenie, One time, Down to earth, Somebody to love, U smile og alle de andre fantastiske hitsene hans.
 
Jeg ble helt imponert av gutten som sang og danset et helt forykende show. For han kan virkelig danse. Og det samme kunne danserne hans. Igjennom konserten fikk vi også se hans skills på gitar, piano og Trommer. Han er så ekstremt musikalsk og det kan ingen motsi meg på.  

Midt i konserten fikk vi også hørre den nydelige sangen One less lonely girl. En veldig søt og heldig jente ble tatt opp og sunget til fra Justin. En smule sjalu kan man si. Skulle egentlig lastet opp en film av det men det tar så ekstremt mye MB, og internettet her går ikke så fort. Men om jeg får gratis nett skal jeg laste den opp!

Til slutt kom det opp på skjermen Thank you for tonight. Love justin. Jentene skrek, jeg skrek om mer og der kom han ut igjenn. Han fortalte om hans fortid om Youtube og om sangen som han ble oppdaget med "With you". Så begynte han å synge den acapella. Da var det rett før tårene sprettet ut. Etter han hadde gjort dette skjedde det magiske. Chris Brown kom ut. Trodde serriøst at jeg skulle daue. Fy søren! Sammen hadde de verdens kuleste rap. Er det noe den gutten ikke kan? Tror jeg sprakk begge trommehinnene når Chris kom ut. Det var bare toppen av kaka! Til syvende og sist jublet, hylte og gråt alle om at han skulle synge Baby. Det var slutten på en Superfantastiskawesomedritkul og magisk konsert.

Alt i alt hadde jeg en så sykt fin opplevelse. Det var magisk og jeg er ennå rusa etter den konserten. Har offisielt fått Bieber Fever. Gutten er helt fantastisk, og dere som ikke synes det er bare sjalu på hans talent og suksess.


Loved it!

- T. T


On the road in Australia

Hei!
Nå er påsken over og den har hvert veldig bra. Meg selv og en gjeng med spreke fruer plaserte seg i en liten, oransje og søt Yariz for å dra ut på nye eventyr.
Etter å ha forstått at det er venstre side man skal kjøre på, at blinklys og vindusvisker er motsatt og at giren finner man ikke på høyre side la vi ut på tur sent om kvelden. Nærmere 11.

Etter ca 4 timer kjøring kom vi frem til Port Maquire. Her var det ikke noe sted å sove ettersom klokken nermet seg halv 4. Vi fant dermed ut at det var ikke noe annet valg enn å plasere beina på dashborder og hode klint mot vinduet og lukke øynene. Etter ca 5 min ga Pernille opp og tok med seg Åse ut for å sove på gresset med øynene mot himmelen, som jeg ble svært glad for. Jeg dro setet bak og sovnet i hele 2 timer. 



Klokken var ikke mer en 7 da en rekke folk tok turen til stranden og merket 3 jenter sove i en bil og to utenfor. Vi skjønnte fort at det var ikke noe annet å gjøre enn å dra videre oppover. Etter en time kjøretid kom vi frem til en nydelig strand i Nambucca her badet vi og det var helt herlig.Vi spiste frokost med noen kjekkasser fra Syndey før vi dro videre for et nytt bad med Håkon, Hugo og Lars- Espen.

Etter dette satte vi kursen mot Yamba. Hallveis fant vi ut at jeg skulle sette meg i forsetet. Etter en stund kjøring, snorkelyder bakfra og en søt Bieberstemme fra Pernille skjønte jeg at jeg hadde kjørt mye lengre en Yamba. Derfor tenkte vi at vi heller bare dro til Golden Coast. Vi var fremme i Sufers Paradise en del timer senere, men vi kom frem til en dårlig nyhet. Domme som vi var kom vi ikke på at det var påske som medfører ingen steder og sove. Alt var fullt. Derfor var det ikke annet å gjøre en å tryggle Anton og crewet hans om et sted å sove som gikk veldig fint til tross hvor flaue vi var. Faktisk så var det ganske morsomt, og vi hadde en rar lek som endte med at taperen måtte spise chilli. Ikke til å anbefale etter som at det gjør ******** vondt.


Dagen etterpå satte vi kursen sørover og stoppet i et nydelig sted som heter Coolangatta. Her fant vi oss et veldig fint hostell som vi bodde på i 3 dager. Ettersom det var divere hendelser som skulle skje her. 

 

Dagene i Coolangatta var superkoselige. Vi var i bursdag til Anthony som var utrolig koselig. Kommer ikke over hvor søte aussier er altså. De tar oss hvertfall i mot med åpne armer. Aussiene overbeviste oss også til å bli med dem på Anzacday som er en utrolig stor dag i Australia.



I tillegg til alt dette fikk vi oppleve sharkalarm. Jeg var serriøst helt gira. Det var så utrolig kult, spennende og skummelt at vi løp fra badevakt til badevakt for å finne mer ut om hva som skjedde. Det var ikke en svær hai, men den var større en meg. Etter at lifeguardene hadde fått vekk haien med haimat (som ikke var mennesker for å ha bekreftet det) og sveving med helikopteret i luften for å skremme den satt jeg egentlig igjen med et ganske kult intrykk. Er veldig glad jeg har fått hvert med på det, men er enda gladere for at jeg faktisk ikke var i vannet. For beistet var veldig nerme land.



 Tirsdag satte vi kursen sørover. Det var tid for å dra hjem til Sydney. Vi dro klokken 7 om morningen og var ikke hjemme før klokken var 9 som betyr at vi kjørte i hele 14 timer. Skal love deg at sengen min var god da. Men vi hadde en veldig hyggelig tur og har lert at det går ann å sitte 5 jenter i en liten yariz om man bare drar med seg godt humør;)

- T.T

Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mai 2011 » April 2011
hits